Jakta er igang

10.09 er en magisk dato for oss fuglejeger. Småviltjakta er igang, og for vår del betyr det at adrenalinnivået tar seg opp flere hakk når vi er på tur. Lyden av tunge vinger i lufta setter kroppen i alarmberedskap og sansene skjerpes. Blodpumpa stiger i takt med våpenet, samtidig som en håper så inderlig at pippen flyr din vei. Fuglejakt er uforutsigbart og det er dette som trigger meg mest. I neste sekund kan bikkja stå i stand/støkke, og vips er det action og en må reagere asap. Jeg har litt igjen før det sitter 100% i kroppen og jeg klarer få våpenet opp tidsnok, men dette er jo noe som kommer med tid og erfaring 😊 Og mye mer trening på leiduer.

Igår hadde vi, totalt sett, en mer givende dag enn vi hadde samla hele jakta ifjor. Noe sier meg at vi er i rett terreng dette året, og at vi har mye morro foran oss. Vi observerte flere kull, og støkka tiur og røy flere ganger. Bikkja jobbet som en helt, og fargela gps'en med sine 2 mil på beina. Dessverre ble det ingen fangst, selv om undertegnede var farlig nære en stupende tiur dersom reaksjonen hadde vært en tædd bedre. Likevel var det en fantastisk dag med opplevelser på rekke og rad. For en tid vi har foran oss!! 😍 Og jeg er SÅ klar for tiurbryst på tallerkenen i år!!