Vinterdvalen..

Ett stk uferdig innlegg har ligget i utkast nå i snart ett halvt år. Frosten kom og den tok visst med seg hjernen min inn i dvale og. Nå om dagen ligger jeg derimot til tining, og tenker gjenoppta bloggingen. Kommet noen tilbakemeldinger om hvorfor jeg ga meg før jeg engang hadde starta ordentlig 😀

Såh...da fortsetter jeg da ✌

I helga satt jeg på min første elgpost helt aleine, og jeg har vel aldri følt meg så stor OG liten på en gang.

Dette er da mitt andre år som gjestejeger på ett godt etablert elglag, noe som i utgangspunktet er stort nok for en rykende fersk jeger. Og ikke minst at jeg faktisk er aller første jente inn på laget. Jeg er greit stolt og innmarri takknemlig.
Så etter å ha hengt etter både hundefører og vært selskap på post i flere år, fikk jeg nå min første postplass på søndag. Med radio på øret. Og hundre sommerfugler i magen. Jeg var jo 100% klar, men så er det likevel noe med det å takle alt dette på egenhånd. Og å møte disse mektige dyrene i denne settingen - laaangt fra opplevelsen å møte/se de ellers i året.

Det ble en fantastisk dag med mye spenning, og jeg kunne vel ikke bedt om så mye mer på min første dag. Bare det å sitte foran bålet og høre på en stålos som varer og varer...knatring på radioen om ulike observasjoner...kakaokoppen i hånda...og ikke minst når det datt ku og kalv innom posten min.
De skvatt like mye som meg, og løp feil vei iforhold til mitt skuddhold.
.
.
.